Universet er ikke evig

(hentet fra 'I don't have enough Faith to be an Atheist'; N. Geisler,Fr. Turek, kap. 3, 86-90).

Enhver teori som starter med noe som eksisterer, må gjøre rede for hvor dette kommer fra, hvorfor en tar dette som gitt. Hva som var forut for 'the Big Bang' kan vi ikke vite sikkert, da fysikkens lover bryter sammen i det punktet. Det kan volde problemer for vitenskap som religionssubstitutt, som hevder at enhver virkning/effekt må ha en årsak, og det finnes ingen Første årsak. Denne religiøse tro på vitenskap blir ødelagt av det faktum at universet har en begynnelse. Når det skjer, mister vitenskapen kontrollen. Som konsekvens forsøker ofte vitenskapen å trivialisere opprinnelsen, eller 'nekte å begi seg ut på spekulasjoner'.

Siden det alltid er lettere å motbevise noe, enn å bevise at det må være nøyaktig slik eller slik, så la oss forsøkte motbevise at universet er evig. Selv om ateister har forsøkt å komme med teorier, som bekrefter et evig univers, så har de alle sine alvorlige svakheter:

1. Et 'syklisk' univers: Det er teorien som foreslår at universet alltid har ekspandert og implodert. Denne teorien har flg. svakheter:
A. Det finnes ikke bevis for den. Universet synes å ha 'eksplodert' én gang av intet, ikke gjentatte ganger av eksisterende materiale.
B. Det er ikke tilstrekkelig materie i universet til å trekke alt tilbake igjen. Astronomer finner nå at ekspansjonshastigheten er tiltagende, noe som gjør et kollaps bortimot utenkelig. Dette ble også bekreftet av NASA's Goddard Space Flight Center. Etter å ha sett data fra NASA's største romsonde, hevdet Charles Bennett dette i 2003.
C. Selv om det skulle vise seg være nok materie, motsies teorien av den 2. Termodynamiske lov. For å være gyldig måtte teorien om et stadig ekspanderende/imploderende univers, forutsette at energi ikke gikk med ved hver ekspansjon/implosjon. Et univers som stadig eksploderer, ville til slutt løpe ut av energi, om energimengden i universet er konstant (endelig). Om universet hypotetisk sett alltid hadde ekspandert/implodert, ville universet ha gått tom for energi (for lengst).
D. Det er heller ikke mulig å gjennomløpe et uendelig antall begivenheter. Et uendelig antall Big-Bang er en faktisk umulighet. Og selv om det skulle være et begrenset antall, kan ikke teorien forklare hva som forårsaket det første 'Big Bang'.

2. Imaginær tid.
I et forsøk på å unngå en absolutt begynnelse for universet, innførte Stephen Hawking begrepet imaginær tid. Vi kunne like gjerne kalle den en 'imaginær teori', fordi Hawking selv innrømte at teorien hans bare er et metafysisk forslag, som ikke kan forklare det som skjedde i reell tid. "I reell tid .. hadde universet en begynnelse," konkluderer han. I følge Hawking "tror nesten alle nå, at universet og tiden selv hadde en begynnelse i Big Bang'. Så i følge hans egen innrømmelse (30), freser hans imaginære teori bort, når den anvendes på den virkelige verden. Imaginær tid er nettopp imaginær.

3. Uvisshet.
Med så sterke bevis for en begynnelse av universet, så trekker noen ateister i tvil det første premiss i det kosmologiske argument: 'Alt som begynner å eksistere, må ha en årsak utenfor seg selv.' Men nettopp årsaksloven er grunnlaget for all vitenskap. Vitenskap er minimum en leting etter årsaker. Om en ødelegger årsaksloven, river en vekk grunnlaget for vitenskap.

Grunnlaget som ateister bestrider årsaksloven på, henter de fra kvantefysikk, spesielt Heissenbergs usikkerhets-prinsipp. Dette prinsippet beskriver vår manglende evne til samtidig å forutsi posisjonen og hastigheten til subatomære partikler (i.e. elektroner). Så er logikken: Om kausalitet på sumatomært nivå ikke er nødvendig, så kanskje ikke kausalitet heller er nødvendig for hele universet heller. Men feilen en gjør, er at en forveksler kausalitet og forutsigbarhet. Faktumet at vi ikke kan forutsi noe, innebærer ikke at noe ikke har noen årsak. Faktisk erkjenner kvante-teorien at grunnen til at vi ikke er i stand til å forutsi simultan posisjon/hastighet, kan skyldes våre anstrengelser for å observere dem. I likhet med en bi-vokter, som må forstyrre flokken ved å stikke hodet inn for å observere dem, så kan observasjoner av kvantefelt være observasjon av egne bestrebelser.
Ingen ateistisk teori benekter tilstrekkelig noe premiss i det kosmologiske argument: Universet hadde en begynnelse, derfor trenger det en ekstern årsak.

Selv om Big Bang teorien er solid bekreftet, så kan det alltid skje endringer i vitenskapen. La oss likevel være skeptikere et øyeblikk: Om Big Bang teorien viste seg feilaktig, ville dermed universet være evig? Svar: Nei, av flere grunner.
i) Den 2. termodynamiske lov støtter Big Bang, men er ikke avhengig av den. At universet etter hvert løper tom for brukbar energi, og går mot stadig større uorden, er ikke engang et debattemne. Den 2. termodynamiske lov holder en overordnet posisjon blant universets lover.
ii) Det samme kan hevdes om Einsteins generelle relativitetsteori. Denne teorien, som er godt bekreftet av observasjoner, krever at rom, tid og materie har en begynnelse, enten det startet med et Bang eller ikke.
iii) Det er også geologiske bevis for at universet har en begynnelse. Som kjent vil radioaktive elementer miste radioaktivitet over tid, f.eks. blir radioaktivt uran til slutt til bly. Det innebærer at om alle radioaktive atomer var uendelig gamle, ville de alle være bly nå. Det er de som kjent ikke, så jorda kan ikke være uendelig gammel.
iv) Det er også en filosofisk vei for universets begynnelse. Det er en 'evighets-versjonen' av Kalam-argumentet: a) Et uendelig antall dager har ingen ende. b) Men i dag er slutten på historien -sett som et antall dager (så langt) c) Derfor var det ikke et uendelig antall dager før dagen i dag.

Sagt litt enkelt kan det hevdes, at om det var et uendelig antall dager før dagen i dag, så ville dagen i dag aldri opprinne. Det er forskjell på å forestille seg matematisk en abstrakt, uendelig serie (følge). Men reelt sett kan vi ikke telle eller leve et uendelig antall dager. En kan forestille seg et uendelig antall matematiske punkter mellom to ender av bokhylla, men en kan ikke skvise inn et uendelig antall bøker mellom dem.

Det vi sier er at universet, Big Bang eller ikke, har en begynnelse. Begge premisser i det kosmologiske argument over er sanne, dermed blir konklusjonen sann. Siden universet hadde en begynnelse, så kreves det at noen startet det.